Fremtidsverksted for MAYP- kull 08

Nedenfor følger en oversikt over innholdet i et fremtidsverksted som ble holdt for HiAK
MAYP – K 08 i uke 43 2008.

Det var også deltakere for kull 07 med på verkstedet.
”Verksmester” var Johan Houge-Thiis. Leif Langli assisterte under verkstedet og deltok
som ressursperson og avtalepart i realiseringsfasen.

Presentasjonen nedenfor er primært tenkt å være en hjelp for deltakerne og øvrige kullmedlemmer for å huske utgangspunkt for det forskningsseminaret som vil foregå primært på onsdager under samlingene.

Bakgrunnen fra verkstedeter også tenkt som referanse for eventuelt å justere kursen på seminaret underveis.

Dersom du klikker på bildene nedenfor vil de bli store og teksten blir lesbar. Etter å ha sett nøyere på tekstene på de ulike plakatene kan du klikke på returpilen øverst oppe til venstre på skjermen. Da får du det lille bildet tilbake.

Det er lagt til rette for at du kan legge inn en kommentar i tilknytning til hvert bilde/tekst. Slik kan vi gjennom felles ettertanke lære mer både om fremtidsverksted og hva vi egentlig mente med det vi skrev. Du kan også korrigere der jeg har husket feil og eventuelt lagt inn feil bilder på feil sted.

Jeg har ikke husket hvilken gruppe som etter sine idedugnader har laget hvilke oppsummeringer og hvilke illustrasjoner av sine hovedpoeng. derfor er det ikke en slik logikk i rekkefølgen. Det skyldes at plakatene ikke ble påført gruppenummer på noen systematisk måte. Men alle ettertanker og kommentarer mottas med takk.

Til sist står programmet vi arbeidet etter. Det ble av praktiske hensyn gjort noen endringer, men hovedfremgangsmåten går frem av programmet.

Tema

Forhåndsbestemt tematisk utgangspunkt for Fremtidsverkstedet. Temaet skal gi rammer og utgangspunkt for arbeidet i verkstedet

Kritikkfasen

Første fase i fremtidsverkstedet er en kritikkfase. En negativ beskrivelse av fremtidsmuligheten. I denne fasen inviteres deltakerne til å idé-myldre over hvordan det den enkelte og gruppen ikke ønsker seg at studietilbudet i forskningsmetodikk skal være.

Regler for idédugnad

Deltakerne skal arbeide med en idédugnad som innledning til hver fase. Det er noen regler for idédugnaden som er viktige å følge. Reglene ble presentert for deltakerne av verkstedslederen. De følgende bildene presenterer idédugnaden for kritikkfasen

Hva deltakerne ikke vil med forskningsmetodikkseminaret. I

Dette er bilde av den første idédugnadsplakaten som summerer opp hva en av gruppene idé-myldret seg frem til om hva de ikke ville at forskningsmetodeseminaret skulle handle om.

Hva deltakerne ikke vil med forskningsmetodikkseminaret. II

Dette er bilde av den andre idédugnads-plakaten som oppsummerer hva en av gruppene idé-myldret seg frem til om hva de ikke ville at forskningsmetodeseminaret skulle handle om.

Hva deltakerne ikke vil med forskningsmetodikkseminaret. III

Dette er bilde av den tredje idédugnads-plakaten som oppsummerer hva en av gruppene idé-myldret seg frem til om hva de ikke ville at forskningsmetodeseminaret skulle handle om.

Hva deltakerne ikke vil med forskningsmetodikkseminaret. IV

Dette er bilde av den fjerde idédugnads-plakaten som oppsummerer hva en av gruppene idé-myldret seg frem til som uttrykk for hva de ikke ville at forskningsmetodeseminaret skulle handle om.

Hva deltakerne ikke vil med forskningsmetodikkseminaret. V

Dette er bilde av den femte idédugnads-plakaten som oppsummerer, hva en av gruppene idé-myldret seg frem til som uttrykk for, hva de ikke ville at forskningsmetodeseminaret skulle handle om.

Oppsummering av hva gruppene ikke vil at forskningsmetodeseminaret skal være I:

På denne plakaten har en av gruppene oppsummert sin idédugnad om hva de ikke vil at forskningsmetode seminaret skal handle om og hvordan det skal organiseres

Oppsummering av hva gruppene ikke vil at forskningsmetodeseminaret skal være II:

På denne plakaten har en av gruppene oppsummert sin idédugnad om hva de ikke vil at forskningsmetode seminaret skal handle om og hvordan det skal organiseres

Oppsummering av hva gruppene ikke vil at forskningsmetodeseminaret skal være III:

På denne plakaten har en av gruppene oppsummert sin idédugnad om hva de ikke vil at forskningsmetode seminaret skal handle om og hvordan det skal organiseres

Oppsummering av hva gruppene ikke vil at forskningsmetodeseminaret skal være IV:

På denne plakaten har en av gruppene oppsummert sin idédugnad om hva de ikke vil at forskningsmetode seminaret skal handle om og hvordan det skal organiseres

Oppsummering av hva gruppene ikke vil at forskningsmetodeseminaret skal være V:

På denne plakaten har en av gruppene oppsummert sin idédugnad om hva de ikke vil at forskningsmetode seminaret skal handle om og hvordan det skal organiseres

Illustrasjon av hva gruppene ikke vil at forskningsmetodeseminaret skal være I:

For å få frem en annen måte å uttrykke seg på, ble 3 av gruppene bedt om å lage en tegning eller illustrasjon som uttrykker hva de ikke vil at forskningsmetode seminaret skal handle om og hvordan de ikke vil at det skal organiseres. De to øvrige gruppene illustrerte hvordan de ikke ville ha forskningsmetode seminaret gjennom en liten sketsj. Første gruppes illustrasjon:

Illustrasjon av hva gruppene ikke vil at forskningsmetodeseminaret skal være II:

For å få frem en annen måte å uttrykke seg på, ble gruppene bedt om å lage en tegning eller illustrasjon som uttrykker hva de ikke vil at forskningsmetode seminaret skal handle om og hvordan de ikke vil at det skal organiseres. Andre gruppes illustrasjon:

Illustrasjon av hva gruppene ikke vil at forskningsmetodeseminaret skal være III:

For å få frem en ikke verbal måte å uttrykke seg på, ble gruppene bedt om å lage en tegning eller illustrasjon som uttrykker hva de ikke vil at forskningsmetode seminaret skal handle om og hvordan de ikke vil at det skal organiseres. Tredje gruppes illustrasjon:

Utopifasens tema

Den andre fasen i verkstedsarbeidet er utopifasen. I denne fasen blir deltakerne bedt om å sleppe fantasi og drømmer til, - hvordan vil de helst at et forskningsseminar skal være? Deltakerne ble bedt om å se bort fra praktiske og økonomiske hindringer og virkelig drømme seg til et ideelt seminar i forskningsmetode. Temaet for utopifasen var laget på forhånd av verkstedslederen

Kreativitetsøvelse I

For å få en inspirasjon til å slippe fantasien løs ble gruppene bedt om å idémyldre på hva følgende utleverte gjenstander kunne brukes til.. Kulepenn - gruppa

Kreativitetsøvelse II

For å få en inspirasjon til å slippe fantasien løs til utopifasen, ble gruppen bedt om å idémyldre på hva følgende utleverte gjenstander kunne brukes til... Tape - gruppa

Kreativitetsøvelse III

For å få en inspirasjon til å slippe fantasien løs slik at man vår løssluppen og innfallsrik til utopifasens ide´dugnad, ble gruppene bedt om å idémyldre på hva følgende utleverte gjenstander kunne brukes til... Pappkrus og papptallerken - gruppa

Kreativitetsøvelse IV

For å få en inspirasjon til å slippe fantasien løs til utopifasen, ble gruppen bedt om å idémyldre på hva følgende utleverte gjenstander kunne brukes til... Møte-klubbe - gruppa

Kreativitetsøvelse V

For å få en inspirasjon til å slippe fantasien løs og komme i kreativ stemning før idé myldringen i utopi fasen, ble gruppene bedt om å idémyldre på hva følgende utleverte gjenstander kunne brukes til... Gule klistrelapper - gruppa

-

Utopifasens idédugnad I

Idédugnaden i utopifasen ble gjennomført på samme måten som idédugnaden i kritikkfasen. Resultatet av gruppenes idédugnader og gjensidige utfyllinger er fremstilt i disse fem plakatene

Utopifasens idédugnad II

Idédugnaden i utopifasen ble gjennomført på samme måten som idédugnaden i kritikkfasen. Resultatet av gruppenes idédugnader og gjensidige utfyllinger er fremstilt i disse fem plakatene

-

Utopifasens idédugnad III

Idédugnaden i utopifasen ble gjennomført på samme måten som idédugnaden i kritikkfasen. Resultatet av gruppenes idédugnader og gjensidige utfyllinger er fremstilt i disse fem plakatene

Utopifasens idédugnad IV

Idédugnaden i utopifasen ble gjennomført på samme måten som idédugnaden i kritikkfasen. Resultatet av gruppenes idédugnader og gjensidige utfyllinger er fremstilt i disse fem plakatene

Utopifasens idédugnad V

Idédugnaden i utopifasen ble gjennomført på samme måten som idédugnaden i kritikkfasen. Resultatet av gruppenes idédugnader og gjensidige utfyllinger er fremstilt i disse fem plakatene

Gruppevis oppsummering av utopifasens idédugnader I

Hver gruppe har oppsummert det de vurderte som sentrale poeng i sin idédugnad om hvordan et ideelt forskningsmetodeseminar skulle være

Gruppevis oppsummering av utopifasens idédugnader II

Hver gruppe har oppsummert det de vurderte som sentrale poeng i sin idédugnad om hvordan et ideelt forskningsmetodeseminar skulle være

Gruppevis oppsummering av utopifasens idédugnader III

Hver gruppe har oppsummert det de vurderte som sentrale poeng i sin idédugnad om hvordan et ideelt forskningsmetodeseminar skulle være

Gruppevis oppsummering av utopifasens idédugnader IV

Hver gruppe har oppsummert det de vurderte som sentrale poeng i sin idédugnad om hvordan et ideelt forskningsmetodeseminar skulle være :

Gruppevis oppsummering av utopifasens idédugnader V

Hver gruppe har oppsummert det de vurderte som sentrale poeng i sin idédugnad om hvordan et ideelt forskningsmetodeseminar skulle være

Illustrasjon av utopifasens oppsummering I

Deltakerne ble bedt om å illustrere sine hovedpoeng fra utopifasen. Hensikten er både at man selv får en ny forståelse for et saksforhold man fremstiller på nye måter og at andre kan skape måter å illustrere på som kan sette i gang ny ettertanke utover det man får formidlet med ord. Illustrasjon er også en form for kroppsliggjøring som gir ny mening og bedre integrering av egne tanker

Illustrasjon av utopifasens oppsummering II

Deltakerne ble bedt om å illustrere sine hovedpoeng fra utopifasen. Hensikten er både at man selv får en ny forståelse for et saksforhold man fremstiller på nye måter og at andre kan skape måter å illustrere på som kan sette i gang ny ettertanke utover det man får formidlet med ord. Illustrasjon er også en form for kroppsliggjøring som gir ny mening og bedre integrering av egne tanker

Illustrasjon av utopifasens oppsummering III

Deltakerne ble bedt om å illustrere sine hovedpoeng fra utopifasen. Hensikten er både at man selv får en ny forståelse for et saksforhold man fremstiller på nye måter og at andre kan skape måter å illustrere på som kan sette i gang ny ettertanke utover det man får formidlet med ord. Illustrasjon er også en form for kroppsliggjøring som gir ny mening og bedre integrering av egne tanker

Illustrasjon av utopifasens oppsummering IV

Deltakerne ble bedt om å illustrere sine hovedpoeng fra utopifasen. Hensikten er både at man selv får en ny forståelse for et saksforhold man fremstiller på nye måter og at andre kan skape måter å illustrere på som kan sette i gang ny ettertanke utover det man får formidlet med ord. Illustrasjon er også en form for kroppsliggjøring som gir ny mening og bedre integrering av egne tanker.

Illustrasjon av utopifasens oppsummering, V

Deltakerne ble bedt om å illustrere sine hovedpoeng fra utopifasen. Hensikten er både at man selv får en ny forståelse for et saksforhold man fremstiller på nye måter og at andre kan skape måter å illustrere på som kan sette i gang ny ettertanke utover det man får formidlet med ord. Illustrasjon er også en form for kroppsliggjøring som gir ny mening og bedre integrering av egne tanker:

Virkeliggjøringsfasen

Hva må vi gjøre for å føre ideene våre ut i livet og få forskeropplæringen i masterstudiet slik vi vil ha den?

Virkeliggjøringsfasen I

Verksmester er litt usikker på hvilke plakater som hører til her. Men antar at disse tre er de riktige før vi kommer til konkretiseringsfasen. Fint om deltakerne kan kommentere og rette opp dersom verksmester husker feil.

Virkeliggjøringsfasen II

Verksmester er litt usikker på hvilke plakater som hører til her. Men antar at disse tre er de riktige før vi kommer til konkretiseringsfasen

Virkeliggjøringsfasen III

Verksmester er litt usikker på hvilke plakater som hører til her. Men antar at disse tre er de riktige før vi kommer til konkretiseringsfasen

Hvordan skal utopiforslagene omsettes til praksis for masterkullet i onsdagsseminarene? Konkretisering I:

Utopiforslaget skrives om til praktisk forslag til gjennomføring. Et levende dokument for videre oppfølging/realisering Hvem gjør hva? Hva skal skje neste gang? Hvem vil videreutvikle hva til neste gang for at utopien skal være ferdig konkretisert?

Hvordan skal utopiforslagene omsettes til praksis for masterkullet i onsdagsseminarene? Konkretisering II:

Utopiforslaget skrives om til praktisk forslag til gjennomføring. Et levende dokument for videre oppfølging/realisering Hvem gjør hva? Hva skal skje neste gang? Hvem vil videreutvikle hva til neste gang for at utopien skal være ferdig konkretisert?

Hvordan skal utopiforslagene omsettes til praksis for masterkullet i onsdagsseminarene? Konkretisering III:

Utopiforslaget skrives om til praktisk forslag til gjennomføring. Et levende dokument for videre oppfølging/realisering Hvem gjør hva? Hva skal skje neste gang? Hvem vil videreutvikle hva til neste gang for at utopien skal være ferdig konkretisert?

Hvordan skal utopiforslagene omsettes til praksis for masterkullet i onsdagsseminarene? Konkretisering IV:

Utopiforslaget skrives om til praktisk forslag til gjennomføring. Et levende dokument for videre oppfølging/realisering Hvem gjør hva? Hva skal skje neste gang? Hvem vil videreutvikle hva til neste gang for at utopien skal være ferdig konkretisert?

Fremtidsverksted. Gjennomføringsplan MAYP-Kull 08, 22.10.08

Fremtidsverksted
Fremtiden angår oss alle

Ref: Robert Junk og Norbert R. Mullert; ”Håndbog i fremtidsverksteder”, politisk revy. ISBN 87 7378 090 1
Kap; 5.4 og 16 i Aagaard Nielsen, Kurt og Svensson Lennart; “ Action and Interactive research – a Nordic approach”, Shaker publishing, ISBN:
Aagaard Nielsen, Kurt og Paaby, Kirsten; ”
Tidsramme: 10.00 – 16.00

Dette er planen for gjennomføring av verkstedet. I virkelighetn ble det gjort tilpassinger. Ikke minst mot slutten. Kommentarer til endringene og beskrivelser av hva som virkelig skjedde fra deltakerne mottas med stor takk.
Det var heldigvis bare ca 25 deltakere. Vi hadde forventet nærmere 40. Hade vi visst det reelle antallet ville kanskje gjennomføringsplanen vært noe endret. Hvilket vi valgte ikke å gjøre på sparket.
Kan et slikt verksted være nyttig i noen av deres sammenhenger?
Johan

Innledning
10.00 – 10.15

Regler
Idédugnadene
Ikke snakk/diskuter, men skriv.
Alle skal skrive på ”bordduker”. En tusj til hver
Assosier på hverandres bidrag
Det skal skrives stikkord, ikke setninger
Det er ikke lov å motsi andres forslag eller stryke andres bidrag, men å videreutvikle det/assosiere videre på det.
Stikkordene ordnes og prioriteres i etterkant i forhold til organiserte diskusjoner og avstemninger
Bordukene og veggaviser brukes som rapportering og dokumentasjon fra verkstedet.
Dette er et verksted med full produksjon kontinuerlig fra 10.00 – 16.00, men med lunsj pause dersom formiddagsproduksjonen oppnås. Enkeltpersoners nødvendige behov, må den enkelte selv disponere i samråd med de selvstyrte gruppene i løpet av produksjonstiden.


Fysisk tilrettelegging rom F122:
Gjennomføring av verkstedet. Tema på plakater, program på veggen. 6 klargjorte bord med duk og tusjer. Stoler langs veggen med ståplass bak.

Fremtidsverksted
Fremtidsverksted som metode i FOU arbeid.
Fremtidsverkstedets produkt som grunnlag for organisering av og innhold i videre studiearbeid for dere i forskningsmetodikk på masterstudiet

Ideelt sett burde slike verksteder gå over drøyt to fulle virkedager med 15 – 20 deltakere. Vårt tidsskjema medfører rasjonalisering og gjennomføring av meget stramt produksjons/tidsskjema.

Det er tre faser i verkstedsarbeidet:
Kritikkfase
utopifase
realiserings-/virkeliggjøringsfase

Elementer i fasene;
Idédugnad
Refleksjon og argumentasjon
Ivareta helhet og kreativitet

Grunntenking, dialektisk (Hegel) : Tese – antitese – syntese.

Her starter vi med antitesen gjennom å sette ord på og etter hvert, handle for å klargjøre vår kritiske refleksjon og skapende/ønskede fantasi
Tesen er implisitt i vår tenking, ligger til grunn for det vi sier og gjør i verkstedet:
Kritikken i kritikkfasen er tenkt å fremme ønskene i utopifasen i en dialektisk motsetningspreget prosess som arbeidet med å tydeliggjøre anti-tesen her blir.

Gjennom dette tenker vi at vi også får frem helheten (helhetsforståelsen/helhetstenkingen) i menneskelig virksomhet;
vi får frem følelser i kritikkfasen og ønsketenkings-/utopifasen
vi arbeider intellektuelt med teori/begrep/abstraksjoner gjennom idédugnader
vi handler/erfarer konkret gjennom spill, tegning verbale utsagn og utdypninger.

Hele tiden; arbeid på tre nivåer; Individ, gruppe og plenum. Systemtenking.

Vi kan gjerne arbeide raskere enn oppsatt tidsplan, men ikke bruke mer tid på hvert element enn forutsatt uten at det blir overtid.

Fremtidsverkstedene fremkom som en måte å organisere deltaking og medbestemmelse på, demokrati, i stort og smått. Mange opplever at deres stemme skal bli hørt som uvant. Å bli hørt omkring planlegging av egen fremtid oppleves av mange som motiverende og skulle med andre ord kanskje være egnet til bruk i utdanningsinstitusjoner.


Fremtidsverkstedets tema:

Metoder, verktøy, virkemidler i samfunnsfaglig data- / informasjons innhenting
Hva kan vi gjøre for å skape ny kunnskap

Hva vil vi arbeide med i forskerutdanningen ved masterstudiet
Hvordan vil vi arbeide med å lære oss forskningsmetodikk


Kritikkfase

Kl.10.15 – 11.55

Tema for kritikkfase:

Hva er vi misfornøyd med i måten dagens samfunnsforskning, - med vekt på forskning omkring læring -, gjennomføres på?

Hva vil vi ikke bruke for mye tid på i forskeropplæringen, slik vi har forstått tradisjonen på masterstudiet.?

Kl. 10.15
Informasjon og regler for kritikkfasen
Deltakerne fordeles med 6 personer rundt hvert av 6 bord. Stående.
Kl. 10.20
Arbeid med gruppevise idédugnader rundt bord med tusj og duk. Utgangspunkt i ”sol”/tankekart.
Bruk bare stikkord
La tankene fly, jo flere stikkord jo bedre,
Idéskaping (Kritikk). 6 bord * 6 personer (alternativt 7*7). Hvert bord sin tusjfarge
1. runde 10 minutt
Kl. 10.30
· Utfylling videre assosiasjoner på andres idégrunnlag
Gruppen gjør 5 besøk ved hvert av de øvrige bord (sirkelgang der gruppene går sammen fra bord til bord) hvert nytt bord 5 minutt. (5*5)
Kl. 10.55
Gruppen prioriterer sammen 3 hovedfokus i kritikken med underemner etter argumentasjon eller avstemming. Sett på to lapper hver, sorter og stem. Tema med underemner som henger sammen med hovedemnet settes opp på ny duk. 20 minutt
Kl. 11.15
Illustrer: To grupper lager pantomime (sketsj uten ord) der ett kritisk perspektiv ved forskeropplæring presenteres. De øvrige gruppene tegner et kritikk-bilde der deres kritiske perspektiv på forskeropplæringen presenteres og begrunnelser forberedes. 10 minutt
Kl. 11.25
Alle idédugnads-duker og kritikkbilder henges på veggen. Sketsjene gjennomføres og diskuteres bildene presenteres og begrunnes (5 minutt inklusiv diskusjon og begrunnelse per gruppe (5*6))
Kl. 11.55
Klargjøring av grupper for utopifasen ved telling (1 – 6 (antall personer/bord))
Kl. 12.00
Lunsj


Utopifase

Kl. 12.45 – 15.00

Tema for utopifase:

Hvordan ser vi for oss den ideelle modell for forskning om/omkring læring i Norge?
Type kunnskap eller kompetanse i ”kunnskaping”

Hva ønsker vi å arbeide med i forskeropplæringen i masterstudiet dersom det var helt opp til oss?

Kl. 12.45
Informasjon og regler for utopifasen.
Utopien tar bl.a. utgangspunkt i kritikken av opplevd praksis.
Fantasistadiet
Kritikkresultat i positiv form. Snu rundt på kritikken
Vi bekymrer oss ikke om lover, studieplaner, eksperter, praktiske og ressursmessige begrensninger. Vi formulerer våre ønsker
Å tenke det utenkelige
Å eksperimentere være nyssgjerrige
Åpne for forandringer
Møte det irrasjonelle med åpent sinn
Risikere feil og fiasko
Være mottakelig for alle former for informasjon og ideer fra selv og andre
Ikke stoppe ved tradisjonelle tenkemåter
Oppvarmingsøvelse assosiasjon (binders/glass/svamp/penn eller lignende) Individ, gruppe, plenum. (Skrive, diskutere/assosiere og presentere.)
Kl. 12.55
Idédugnad for utopifasen.
6 Grupper rundt bord. (Stående) Gruppedannelse gjort før lunsj
Idédugnad som i forrige fase. 10 minutt + 5*5 minutt
Kl. 13.30
Tematisering og prioritering
Kan noen tema slås sammen? Prioritering av tema. Hver har to stemmer. Gruppen prioriterer inntil 3 tema med tilhørende sorterte underemner. Temaene begrunnes, settes opp på flip-over ark, henges på veggen 20 minutt
Kl. 13.50
Hver gruppe presenterer kort sine prioriterte tema, med underemner og begrunnelser. 30 min
Kl. 14.20
Det stemmes. Hver person har tre stemmer til å velge/prioritere mellom de valgte tema. De 3 tema som har fått flest stemmer velges til å gå videre med sammen. 5 minutt.
Kl. 14.25
Den enkelte velger det tema han/hun har lyst å arbeide videre med. Inntil 12 personer kan velge samme tema. Det deles i nye grupper i henhold til valgt tema. 6 i hver gruppe. Bord 1 og 2 har tema 1. Bord 3 og 4 har tema 2. Bord 5 og 6 har tema 3. Gruppene samles, utdyper og videreutvikler sitt tema, trekker inn alle stikkord som ligger/bør ligge under temaet.
Hver gruppe lager et utopiutkast med fremtidsbilde. Ideelt ønsket bilde av forskeropplæringen i masterstudiet og forbereder presentasjon.
14.45
Korte presentasjoner fra hver gruppe. Parvise tema. 5 min per gruppe-par.











Virkeliggjøringsfase

Kl. 15.00 – 16.00

Tema for virkeliggjøringsfasen:

Hva må vi gjøre for å føre ideene våre ut i livet og få forskeropplæringen i masterstudiet slik vi vil ha den?

Kl. 15.00
Informasjon og regler for virkeliggjøringsfasene
Gruppene beholdes fra forrige fase. Gruppene sitter rundt hver sine bord
Arbeidet i denne fasen avsluttes med problemstillingen: Vil mayp føle seg forpliktet på sitt bidrag til gjennomføring? Forhandlinger med Leif.
Kort evaluering
Kl. 15.05
Hvordan skal utopiforslagene omsettes til praksis i onsdagsseminarene ved 1. studieavsnitt for masterkullet.
Utopiforslaget skrives om til praktisk forslag til gjennomføring. Et levende dokument for videre oppfølging/realisering
Hvem gjør hva?
Hva skal skje neste gang?
Hvem vil videreutvikle hva til neste gang for at utopien skal være ferdig konkretisert
Leif kan konsulteres
Kl. 15.35
Gjennomføringsforslagene presenteres av hver gruppe, tematisk parvis. 5 minutt per par
K. 15.50
Kommentarer, konsekvenser trekkes. Forslag avtales. Konsekvenser for hva vi (jeg og jeg) skal gjøre.

Vil mayp føle seg forpliktet på sitt bidrag til gjennomføring? Forhandlinger med Leif.
Kort evaluering.

Kl. 16.00
Alt utover kl.16.00 er frivillig overtid